Da er en flott julaften’s feiring forbi, og det er også 1. og 2. juledag. Det har vært noen flotte dager. Her i huset fikk vi alle masse flotte gaver. Selv Jakko fikk fine og smakfulle gaver. Vi har også vært så heldige å få hvit jul i år, selv om det kanskje har kommet litt mye på litt kort tid. Men flott er det. Jeg ser jo en kjempemulighet for lettvindt bygging av muskler på Jakko. He he he,……..mye lek i dyp snø nå. Jeg synes faktisk også at det er moro å kle på seg egnet tøy, og vasse inn i skaugen med snø langt opp på lårene. Må prøve å få filmet litt en av dagene.

Våknet 1. juledag til ganske igjensnødd gangvei. Vi hadde snø opp til låret og døra på garasjen så i bare halvparten av.

Helge finner igjen terrassen vår. Det er nok ikke lenge igjen før den er begravet igjen. Snøras sørger alltid for det.

Da er dagen før dagen kommet. Jeg er UTROLIG glad for at Helge hadde en masse ferie til overs, og at han tok ut noen dager, nå føre jul. Han har gjort en kjempe insats i heimen, og nå dufter det av nyvasket hus, og jeg kan for første gang på alle år, KUN pynte juletreet, og småpusle i huset. Alexander har også hjulpet han masse. I år er det gutta som har dratt julen i land. Det betyr med andre ord, at jeg kan legge meg FØR kl 02.00 og samtidig slippe verkende kropp. Det blir deilig. Litt TV kan det jo også bli tid til da.

Men denne bloggen er jo veldig mye mitt hundeliv, eller rettere sagt, Jakko’s hundeliv, så jeg får vel skryte litt mer av min flotte dalmatiner gutt.

Jeg har nemlig en dalmatiner som ikke «virker». Her kommer det beste beviset av alle. Her på lørdagen, stekte jeg en ribbe, som jeg skulle ha i fryseren ferdig stekt. Den ble ferdig ganske sent, idet vi skulle på «drikke julen inn» fest. Derfor måtte den jo stå å kjøle ned seg før den kunne fryses. Siden jeg har en dalmatiner som ikke virker, kunne jeg sette brettet med ribben på kjøkkenbenken, på kjøkkenet, samme rom som Jakko blir lukket inne i når vi er borte. Tenk det dere!!!! Jakko går bare å legger seg i buret som står med åpen dør, og der blir han liggende til han hører vi kommer. Han gidder ikke gå bort å løfte nesa for å snuse engang. Der tenker jeg noen av dere andre dalmatinereier hadde fått et problem, hi hi hi…………..

Endelig var siden min oppe å gå igjen. Nå har jeg et år på meg til å finne et annet sted å ha den. Hvis noen har bra tips, tar jeg gjerne i mot.

Men over på litt hundeliv. Det har jo egentlig mye som skulle vært skrevet om, men jeg får ta det ferskeste først. Er så innmari fornøyd med Jakko om dagen. I går, ga jeg han en skikkelig «utfordring», og den utførte han helt perfekt, og over all forventning.

Det startet med at det ringte på døren, og Jakko er jo bestandig overbevist om at det er han som får besøk. Nå er det ikke så ofte det ringer på døren, for vi bor så på landet, at kjentfolk stort sett bare knakker på og rusler inn. Ikke så ofte det er selgere eller annet på døra heller, så dørklokketrening er ikke noe vi har gjort noe særlig med. Iallfall, han løper mot døren. Jeg ber han sette seg på litt avstand. Utenfor står det to fremmede gutter som selger julenek. Jakko satt fremdeles pent. Jeg finner ut at jeg må inn på kjøkkenet eller vaskerommet for å finne penger, og optimist som jeg er, ber jeg Jakko om å bli sittende, og lar døra stå pip åpen. Jakko sitter altså å bare ser på disse fremmende som han har så inderlig lyst til å hilse på. Ingen som passer på han heller, og gutten blir sittende.  Må si jeg ble imponert når han satt på samme plassen når jeg kom tilbake. Wow, da ble jeg stolt av han. Vil påstå at vi begynner å få en ganske bra bli kommando.