Dette har vært en innholdsrik helg kan man si. Vi har hatt full timeplan hele helgen, + at jeg har vært i ganske dårlig form. Kraftig hodepine, småverk i kroppen, pottetett og hoste hoste hoste, vondt i halsen. Passet veldig dårlig, siden helgen var så fullpakket, men sånt er vi dessverre ikke herre over.Men det var ikke ille nok, til at jeg droppet noe :-).

Lørdagen var det klart for ustilling i Letohallen. Egentlig hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle delta, men Tarjei klarte å friste meg. Det kjempe koselig å ta turen sammen med Tarjei. Vi har det alltid så hyggelig sammen på kjøreturene våre. Jeg var veldig innstilt på å fange en rosa sløyfe. Regnet med at Kayo og Joker skulle stille, og de har snytt oss for cert hver eneste gang. Når vi kom opp, og oppdaget at det kun var 4 hannhunder som stilte, ble jeg kjempe fornøyd. Tenkte at NÅ ble det iallefall en plassering. KULT! Så stilte vi oss opp i ringen. Jakko og jeg har begynt å få dreisen på det. og vi koser oss. Så er det frem å vise seg for dommeren,……Det første hun sier, er ; Jag tycker han er lite tjokk! TJOKK tenker jeg da!!! Kødder du?? Joda, hun syntes han var litt tykk, og hadde det vært hennes hund, ville hun ha slanket han litt, sånn at han kanskje ble litt mindre foran, og strammere….., og jeg som jobber med å bygge muskler på han, blandt annet FORAN. He he he,…………Vi ente opp med blå sløyfe. Jeg ble så «satt ut», at jeg gadd ikke lese kritikken engang. Hi hi hi,……….finn gjerne feil på hunden min, men tjukk er han ikke. Det var en forunderlig dag. Men gratulerer masse til Joker som ble champion. Nå er vi kvitt en av de harde konkurrenten :-). En til nå, så får vi håpe at de som kommer bak oss venter litt. Nå vil Jakko og Timian forsyne seg litt av cert sløyfene også.

Søndag hadde jeg vært tøff i trynet, og meldt meg på 2 agilitykurs. Et med Lars Bang og etter med Peter Holmberg. Var veldig redd for å ha tatt vann over hodet. Jakko kan være vanskelig å holde fokus på så lenge + at jeg var i dårlig form. Men vi hadde en knall dag. 6 timer agility. Vi lærte noen nye kjempe bra «triks», og Peter spurte meg hvilken klasse jeg og Jakko konkurerte i. Når jeg sa at vi ikke har begynt å konkurere ennå, begynte han å le. Tok det som et hint om at vi faktisk er klare for det. Vi får vurdere det.

Nå var det på tide å ta seg tid til litt blogging igjen.

Søndag for 2 uker siden, kom Linda, Claudio og Simon på overraskende besøk. Det satte tante og onkel veldig pris på. Jeg har lenge snakket om at jeg hadde så lyst til å prøve å la Jakko dra Simon på akebrett, og nå fikk vi muligheten til det. Det var beinkaldt, men vi kledde oss godt, og Jakko fikk på dekken.

Vi hadde en kjempe hyggelig tid ute i snøen. Simon syntes det var moro, og jeg tror at Jakko følte seg litt «viktig» og stolt når han dro. Kjempe forsiktig var han også. Simon ga faktisk Jakko en klem når han skulle reise og det er stort til å være han. Han synes nemlig det er ekkelt å ta på Jakko. Hi hi hi,………….gutten til tante det. IKKE like hund. Hmmmm………….jeg må nok jobbe mye med den saken. Fotograf på alle bildene er Claudio.

Trallalalalala,………det er Jakko i rødt, hvit og blått!

Tenk at dagen endelig har kommet. Vi fikk endelig vårt cert, som jeg av hele mitt hjerte mener at vi fortjener. Selv om konkurransen var meget liten, er jeg kjempe stolt over å ha fått det. Nå er det bare en vei å gå,………videre. Nå starter vi jakten et lite og et stort cert til. Dette ga selvtillit, + at det å få beskjed fra Tarjei og Kirsten om at jeg handlet veldig bra i dag, var så herlig. Da vet jeg at jeg er på vei mot det riktige. Jeg koset meg veldig i dag. Ikke nok med det. 3 av Jakko’ barn stilte også, og jeg var så heldig å fikk stille først Admiralen, og så Applause. De er så flotte. Jeg må virkelig være sterk for å ikke falle for å beholde Applause selv, for han er bare sååååå flott. DE BEVEGELSENE da. Gosj,……….. Jeg vet at jeg kommer til å angre senere, men jeg vet at hjertet ikke bestanding er like fornuftig som hodet. Må bare holde på standpunktet mitt.

Det føles som rene sommeren, nå som gradestokken har krøpet opp til -5-8 grader. Nydelig. Nå er det bare så deilig å være ute i snøen.

Jakko har også vært i så treningsmodus de dagene her som vi har vært ute. Vi har trent litt lineføring, og mye stå, både under mars, innkalling, og når han er på vei bort fra meg. Den begynner å bli ganske bra nå. Han er kjempe ivrig på det. Eneste problemet med å trene det nå på snørføre, er at når han skal stoppe, sklir han kjempe langt bortover før han får stoppet, hi hi hi………

I dag startet vi med å gå en «lang» tur i sele. Prøver å trene han til å trekke. Vi gikk i ca 50 min. Rett før vi var hjemme, så han plutselig en mus i snøkanten, da våknet «rovdyret» igjen. Han ble så gira, og syntes det var så moro. Var litt ekkelt, når musa løp til bena mine for å gjemme seg. Jeg er ikke redd for mus, men fikk en sånn ekkelt følelse av at den gjerne kunne finne på å krabbe opp buksebenet minn for å slippe unna Jakko. Akkurat det kunne jeg ikke tenke meg. Men Jakko fortsatte å prøve å fange musa, og selv om jeg prøvde å unngå det for musa sin skyld, klarte han det til sist. Siden musa virket endel skadet, kunne jeg ikke bare gå fra den, så jeg måtte bare gjøre det grusomme,…….gi den det siste nådestøtet :-(.

Når vi så kom hjem, kastet vi litt leke i den dype snøen, før vi gikk løs på litt lydighetstrening. Vi kastet apportbukken 3 ganger.Gikk veldig bra. Han elsker den øvelsen. Så trente vi fremmadsending til kjegle (på ca 2 meters avstand) , med stå. Det gikk også over all forventning. Vi har ikke trent så mye på det, og dessuten er det en god stund siden. Men han var sååååå klar for det. Det er så moro, når man ser at hunden synes det er moro.

I dag gikk jeg til innkjøp av et par potesokker til. Hadde kun et par, og prøvde de ut i går på tur, for å se åssen det funket. Virket som Jakko syntes det var behagelig, og ikke gjorde han så stort nummer ut av det. Dessuten, løftet han på bakbenet og klynket, etter kun få minutter ute, så da fant jeg ut at et par til skulle skaffes.

Så i dag, ble det kjøpt et par til. He he he,………..han var jo litt morsom å se på med engang når han fikk på sokker på alle fire bena. Han var ikke mye smalsporet når han gikk og løp da. Hmmmm,………er det lov å bruke det i ringen på utstilling mon tro. Ha ha ha,….det hadde tatt seg ut.

Vi hadde ihvertfall en kjempe fin tur, og jeg tror faktisk at Jakko kommer til å være veldig villig til å ta dem på igjen i morgen. Tror han erfarte at de var gode å ha på. Nå må vi bare få skaffet en kuldekrem til de edlere delene hans, så kan vi nyyyyte de kalde dagene :-).

Siden hjemmesiden min var nede en periode, blir det litt hopping tilbake i tid.

Jeg må jo fortelle og legge inn litt bilder fra Lillestrøm. Jeg blir så fasinert, når ting skjer så beleilig. Det begynte med at jeg jeg skulle jobbe på Dog4all i regi av Oslo hundeskole. Litt utpå dagen, ble jeg bedt om å være «veterinær», og ha vaksinasjonskontroll ved den ene inngangen. Som en dalmatiner eier jeg er, har jeg et eget radarsyn for andre prikkehunder. Plutselig ser jeg det kommer en dalmatinervalp inn, og det som var det ekstra spesielle med dette, var at jeg med engang så at dette er jo Bobby, Jakko sin sønn. Jeg ble så glad. Var jo litt gøy å kunne spørre » er det lille Bobby som kommer». Overasket dem nok da ja. Det er farmor som spør fikk de vite. Det var så hyggelig å møte Bobby med sine eiere. Utrolig hyggelige mennesker, og ikke nok med det. De valgte faktisk å komme tilbake neste dag, og da fikk jo far og sønn hilst på hverandre. De tok også mange fine bilder, som Gard har vært så snill å sende til meg. Kommer noe smakbiter lenger ned. Møte mellom far og sønn var så vellykket. Gøy å se dem sammen. Synes også at de ligner ganske mye. Må også legge til, at Tarjei stilte Jakko for meg denne dagen, og de vant åpenklasse med CK. Jippi! Tusen takk Tarjei
 

Tusen takk til Gard for bildene jeg har fått.

Da var 2009 forbi, og 2010 startet.

Året 2009 var et år det skjedde mye. Både positive og negative. Godt man ikke vet hva som er rundt neste sving, selv om man noen ganger skulle ønske man gjorde det. Men det er det som kalles å leve. Vi vil alltid møte motgang, og motgang gjør oss i stand til å glede oss over andre positive ting. Tror faktisk vi må ha det. Ellers er jeg redd livet ville blitt kjedelig.

Dette året har blitt fylt med mange nye flotte mennesker i mitt liv. Har vært så heldig å fått mange hyggelige hundevenner, som jeg sette stor pris på. Jeg har funnet min vei i hundetrening, og hva som er moro. Jeg må vel også innrømme at jeg har blitt litt egoistisk iløpet av dette året. Men det må da være lov til det når man har rundet 40 år synes jeg.

Jeg er ikke en person som har nyttårsforsett, men drømmer har jeg får året. Jeg drømmer om at Jakko skal få et velfortjent cert, og at vi skal debutere i agilitykonkurranse. Vi skal iallefall trene masse mot dette, for dette synes begge er morsomt. Drømmer også om at noen av valpene til Jakko og Fortuna blir å se på utstilling, så man kan se hvordan de utvikler seg. Hadde jo vært moro hvis det viste seg at det var en bra kombinasjon mellom disse to.

2009 ble avsluttet med en flott jul. Det gledet masse med all den snøen. Jeg har kledd med godt, og tatt med Jakko på skogturer hver eneste dag. Vi har vasset med snø omtrent opp til livet (litt overdrevet). Tenker at her kan vi bygge muskler. Jakko er jo så søt der han hopper rundt som en kanin. Fikk også bekreftet at Jakko stammer fra ulvene. Den ene dagen i skogen, ble han stående et stykke fra meg litt lenge. Jeg gjemte meg, og etter litt kom han å stillte seg rett ved meg. Han var fryktelig opptatt med ett eller annet, og når jeg prøvde å ta en næremere titt, var han kjapp med å holde litt avstand til meg,…….. når jeg prøvde å se næremere, så jeg hvorfor,…………….det han var opptatt med hadde pels, var grå, og det så ut som det hadde en sånn harehaledott,………..æsj,………han hadde rett og slett funnet enten restene av et bytte, og spise med stor iver. Han var veldig kjapp med å få svelget unna før jeg rakk å ta det fra han. Å vi snakker ikke om en liten bit,……..blææææh.