HURRA HURRA HURRA!!!!

I dag fylte vår kjære datter 20 år.
Dagen ble feiret med nær familie, svigers, pizzasnurrer, fyllte horn, og masse kaker.

Det er har vært dobbeltutstilling i helgen,……………….Var ikke der!
Dobbelt agilitystevne,……………vi var ikke der heller.

Hmmmm………….er skikkelig misunnelig på de andre som skriver hjem om resultater her og der.
Helgene er for korte, og det er altfor mange valg :-).
Kan ikke være alle steder på engang dessverre, selv om jeg VELDIG gjerne skulle ønske det 🙂
Nedtelling til neste mulighet er igang.

Tico er ingen dum hund, og hvor har man best kontroll på flokken????

Jo, på den høyeste steinen som var ca midt i skogen. Smart gutt det der.

Å Jakko,……..han kunne ikke gitt mer f….. 
Han hadde fullt fokus på den lille pinnen han hadde funnet.

Nå nærmer det seg at Tico skal hjem til Camilla og Thomas.
Kjenner at jeg har litt blandede føleser når det gjelder det. Det har vært så trivelig med disse to gutta i skogen sammen, men masse løping og masse fart.
Selv om jeg må droppe «trening» på turen, som jeg egentlig pleier å gjøre, fordi det lett blir sjalusi, synes jeg det virker, som Jakko har hatt kjempe glede av en å løpe masse med, selv om han er litt sjalu innimellom.
Han gjør litt mer «morsomme» løpestunt, og er så mye mer aktiv.
Tror også at Tico har storkoset seg. Her har han god plass, og ligger ute i timevis.
Det gir enda mer næring til hund nr 2…………….he he he

Den siste tiden, har Jakko begynt med noe som er veldig søtt, men litt rart også.
Veldig ofte når han går å legger seg i kurven sin, tar han med seg ballen sin, som han ligger å «holder» på. Han passer liksom ikke på den. Den skal bare være med i kurven, nesten som en kosebamse.

Er det noe han mangler i livet sitt???
En lekekammerat, en lillebror eller søster? Kanskje jeg må ta han med til damen som forteller hva dyrene våre tenker?

For et par år siden gikk jeg og Jakko på kantarellkurs hos Nina Haaland sammen med Inger Marie og Willy.
Det gikk sånn passe greit.
Jakko fant kantarellene han, men han var ikke så super interessert i dem. Lukten av andre ting, var da myyyyye mer spennende kan man skjønne.
Vi fullførte kurset. En stund senere, stod jeg og Jakko ute på vårt «hemmelige» sted og pratet med Inger Marie…….. Plutselig oppdager vi at Jakko, som kjedet seg voldsomt, stod å spiste på noe……….og hva var det vi oppdaget!!!!
Jo, Jakko hadde funnet masse kantareller, som han stod å SPISTE opp……skriiiiiiik.
Jeg skulle ha han til å finne dem, IKKE SPISE DEM.
Men, takket være Jakko, har jeg nå mitt eget kantarellsted, og jeg ser at det blir litt større hvert år.

 
Her har det spredd seg til nytt sted. Var ingen her i fjor.

Tenk at vi har bestått bronsemerkeprøven i agility.
Det er nesten ikke til å tro.
Vi prøvde oss i fjor, rett etter nybegynner og videregående kurset, men klarte det ikke da. Det har ikke vært muligheter for ny prøve før nå.

Vi hadde et knall løp. Skulle tro at Jakko hadde briefet banen selv. Han var maks motivert, og utførte alt med glans.
Han er så begeistret for vippe, så han har alltid en knall fart ut til den, og det ga oss 5 feilpoeng, for han ble jo nødt til å stoppe litt opp på slutten av den, sånn at føreren hans rakk å komme frem til han. Ha ha ha…………….
Må kanskje ta et hint om å jobbe opp farten MIN.

Men som sagt, vi, eller mest meg tenker jeg, er veldig fornøyd med at vi nå er eiere av et lite merke i bronse, som beviser at vi har bestått.
Nå må vel neste skritt være å konkurere.

To gode venner som har hygget seg ute i søla. Tico liker varianten BADE i sølepytter.

 
http://www.youtube.com/watch?v=WJ0jEYTW9eo

Det var sent på kvelden, jeg var veldig sliten og trøtt etter en lang økt med agilitytrening på meg og Jakko. Lå på sofaen, skulle bare slappe av litt foran Tv før det var natta.

En fuktig snute, bløt pels, litt tung og forsiktig pust. Han kom forsiktig smygende bak hodet mitt, og la ansiktet sitt forsiktig inntil ansiktet mitt. Øynene hans lukket seg .……………. det var Tico som viser sin kjærlighet, og som trengte litt nærhet og kos. Vi hadde vært borte fra han, og nå syntes han det var hans tur. Han trosset muligheten for kjeft fra enebarnet Jakko.

SELVFØLGELIG fikk han masse kos. Gutten til ”mormor” det.

Selv om vi har litt sjalusi inniblandt, er mesteparten av tiden fyllt med hyggelige stunder mellom gutta.

Jeg har sagt at jeg savner litt mer treningsiver og motor på mitt prikkedyr………
men Border Collie har nok litt i overkant av treningsiver og motor……..

Er litt usikker på om jeg synes det er best å bli skallet til når prikkedyret er frustrert og hopper, eller om jeg liker å bli gnagd på når Tico er frustrert…………

Hmmmm……….vanskelig med alle disse valgene.