15/08/2010 by Heidi Nilsen
Kommer til å huske Bjerke med blandede følelser tror jeg.
Etter å ha bommet så innigranskaugen på hvor utstillingen skulle være,
og i tillegg mest sannsynlig blitt tatt bilde av langs veien (blir noen spennende dager når jeg henter posten fremover nå),
havne i kø, noe som gjorde at vi IKKE kom frem tidsnok,……..men vi hadde litt «flaks»!
Det var det også noen dommer som gjorde, så derfor ble det utsatt en halvtime……..
Vi kom heseblesende inn på utstillingen hvor vi bare måtte bytte båndet ut med ustillingsbånd, for så å løpe inn i ringe…………GODT vi er litt trente på utstilling, og flott med gode venner rundt ringen, som holdt hund mens jeg fikk samlet meg i to minutter.
Jakko var nybadet, jeg hadde på de fine nye joggeskoen fra USA………Ustillingsringen og området rundt var noe det våteste og mest sølete jeg har vært med på.
Når i begynte å løpe sa det bare SPLATT, og både hund og eier var rimelig sølete. FINT!!!
Tror ikke jeg har sett såååå sølete mennesker og hunder noen gang.
Vi fikk forventet resultat, og er fornøyd med det.
12/08/2010 by Heidi Nilsen
Drømmen er å ha en jobb som man kan kombinere med den store interessen for hund. Denne fant vi i en sidegate i Pasedena utenfor Los Angeles. Hmmmm…………kunne det vært noe?


10/08/2010 by Heidi Nilsen
Når man etter mye «nedturer», og når man begynner å lure på om man skulle begynt med noe annet enn agility,fordi man er en kløne på banen,……………………
ER DET SÅ PERFEKT MED EN PERFEKT TRENINGSØKT FOR EN GANG SKYLD!!!!!!
JAAAAA, i dag hadde vi en perfekt dag, med et prikkedyr, som hadde maaaaasse lyst til å jobbe.
Jeg trengte det nå ………………………………….

by Heidi Nilsen

Det varmer en mamma’s hjerte å få et sånn kort av sin datter. Synes også det er så moro at Camilla har blitt så flink, og at hun er så ivrig på å scrappe. Like glad i å lage ting som sin mor.
***************************************************************************************************
by Heidi Nilsen
Hva er vel en sensommer/høst uten blåbærtur………..?
Problemet hvert år, er hvor skal vi dra?
Vi prøvde oss på Hajern.
Dårlig valg! Reiste så til Fon, med lite tro på at det ble noe særlig med bær i år.
Neste år, reiser vi rett til Fon. Det var jo der det var bær. Må huske på det nå da :-).


Hvordan virker denne tro?


Kom det noe i den?

Pause med matpakke og mormor’s hjemmebakst er alltid et høydepunkt på turen.

Stor gutt som klarer masse selv.

09/08/2010 by Heidi Nilsen
by Heidi Nilsen
Bestemte meg for å sykle med Jakko ned til vannet her om dagen.
Vi hadde flaks, å møtte naboen som hadde vært nede ved vannet i et par timer, og de var ikke snauere, enn at de kom ned igjen, sånn at hunden kunne bade sammen. Vi har det samme «problemet» begge to…….ingen av dem tør å svømme.
Tenkte at nå kanskje de kan «egge» hverandre opp til å legge på svøm……………men neida.
Jakko har respekt for damene, og når frøkna viste litt av de hvite til å tygge med, var han ikke tøffere, enn at han gjorde seg til for å prøve å få pinnen når hun hadde fått tak i den først. Hun var dessuten et hakk tøffere når det gjalt på dypet, og da sier det seg selv, at damen beholder pinnen…………….he he he……
http://www.youtube.com/watch?v=71ljeRqqPcI
http://www.youtube.com/watch?v=o6RbiVoA2Kk
Jakko fikk et skikkelig raptus, og prøvde å sjarmere alt han kunne for å få pinnen……… :-).
05/08/2010 by Heidi Nilsen
På tirsdag dro jeg og Camilla med for å hilse på Jakko’s «B» kull.



Har tatt noen «oppstillingsbilder», som på INGEN som helst måte er riktige, men da får man et lite inntrykk på totalutseende deres. Mangler dessverre av den en. Ble for dårlig bilde. Første mann er min favoritt. Han minner meg så om min Jakko når han var valp. Han er skikkelig stor og tung gutt, og har et sånn «oksen Ferdinand» vesen over seg. Akkurat som pappan hans når han var valp. Den ene tispen er også så utrolig ansikts pen. Hmmm…….må ikke besøke så mye mer tror jeg.






To av valpene fikk hilse på pappa. Jakko ventet spent på første møte.



Fy fillern…….detta var litt skummelt. Tror jeg går igjen jeg……

Neste mann fant en litt mindre skummel måte å hilse på pappa på.






Det gikk ikke lang tid før det ikke var så skummelt lenger.




by Heidi Nilsen
Nå nærmer det seg slutten på sommerferien. Litt trist, men jeg er jo et høstmenneske, så det er litt greit også. Når man i tillegg har hatt en fantastisk sommerferie, så er det helt greit.
I helgen var det igjen tid for ustilling, og denne gangen var det Nesbyen som stod for tur. En veldig trivelig plass, og utrolig trivelige arrangører. Alle er så hyggelige og smiler. Anbefales på det varmeste.
I år var jeg og Jakko så heldige å bli spurt om vi ville dele hytte med Kirsten og Trude. Det takket vi veldig gjerne ja til. Vi bodde på en flott hytte med mye plass. Samboerskapet fungerte helt ypperlig. Vi fikk til en fin ordning med hundene og alt var bare fryd og gammen.
Lørdag ettermiddag, tok jeg med Jakko å ruslet en tur oppover i hytteområdet. Det var utrolig flott der. Heldige de som eier en hytte på fjellet.
Jeg elsker fjellet….alle luktene…..luften……..naturen………..ALT.
Vi traff på masse løse sauer, og det gikk veldig bra. Jakko ble nesten litt spak når de var mange, og når de ikke flyttet seg noe særlig i tillegg. En gang skvatt han til å bjeffet til dem, for da lå de helt stille, og kom litt overraskende på han.


Når det gjelder utstillingen, gikk det så dær……. Vi fikk flat rød og ble plassert som nr, 4 i klassen på lørdagen, og blå på søndagen. Kritikkene var veldig bra, men ga ikke mer enn dette plasseringsmessig. Var endel blåsløyfer ute å gikk, så vi får være fornøyde. Uansett, Jakko er finest av dem alle…….He he he…..

Fotograf: Kirsten