1. Alexander kommer innom for å fòre og lufte. 2. Maia Piraja «the shoe lover», tar Alexander’s joggesko med inn på stuen til storebror. 3. Storebror Jakko, tidligere kjent som snille Jakko, tar over og destruerer hælen på joggesko. 4. Alexander er nå den lykkelige (?) eier av et par slippersjoggesko.
Det vil si en joggesko uten hæl.
Alexander, vil du hjelpe meg med å lufte og mate mine piraja’er neste uke også?????
Som Helge så fint kommenterte,………….
Trodde det var så fint med to og at Maia skulle lære av Jakko!
IKKE omvendt!!!!
Nå i kveld opplevde jeg noe veldig rart.
Maia tisset på seg når hun lå å sov ved siden av meg.
Er det vanlig?
Hun sov, og reagerte ikke på at hun tisset i det hele tatt.
Var ikke så lenge siden jeg hadde hatt henne ute heller.
Hmmmmmmmm……………
Håper ikke det er noe jeg trenger å bekymre meg over.
Hun har heller ikke blitt stueren ennå.
Har begynt å «fotfølge» henne hele tiden, for nå må vi få det på plass.
Hun er kjempe flink å går på do ute når jeg tar henne med ut.
Men hun har ikke fått med seg at vi går KUN på do ute.
Tenker med noen intensive «passe på dager», skal vi få det litt mer under kontroll.
Det viktigste nå er å ta henne på fersken når hun begynner og stoppe det da.
Ikke la henne få en mulighet til å gjøre noe inne uten å bli fersket.
Det er så gøy å se hvor stor glede Jakko og Maia har av hverandre.
De har det så moro sammen.
Jakko har begynt å prate «babyspråk» med Maia når de leker noen ganger.
Han har ALDRI pratet på den måten før.
I går mens Maia lekte med apportbukken, la han hodet sitt på Maia bare for å kose.
Ååååå så søt han var da.
Siste på cupcakes fronten.
Red velvet Cupcakes med en type ostekrem.
Spent på hva gjesten synes om dem i morgen.
Gleder meg veldig til å prøve mitt nye stativ som jeg fikk fra Birgitte.
Jeg har så snill datter og svigersønn som har med flotte gaver fra Tyrkia.
Fikk en lekker klokke og en super kul super harry lighter.
Ha ha ha…………..den er så harry at den er dødskul.
Fredag som skulle være en kjempe hyggelig dag hos Bianka med alle hundene,
ble ikke helt som planlagt.
Jeg fikk telefon fra Linda om at Tico som de passet hadde vært borte siden 16.30 tiden.
Da var det ikke noe å tenke på engang.
Bianka, Marit og jeg pakket hunder i bilden å kjørte rett opp for å være med å lete.
Det vi var mest redd for var de sterkt trafikerte veien som er ved dem.
Vi var endel som engasjerte oss i å lete etter han.
Flott å se at folk vil hjelpe.
Jeg ga meg ikke før kl 23.30 på kvelden.
Det var ingen god følelse å reise hjem, når det tordnet, lynte, haglet og regnet om hverandre.
Grunnen til at han forsvant, var at det ble avfyrt skudd like ved dem,
og i tillegg er Tico redd for torden og lyn.
Det var ingen god opplevelse,
å måtte ringe til Camilla som var i Tyrkia og si at hunden hennes er savnet.
Men takk og lov.
Neste morgen i 8.30 satt en våt og pjuskete Tico på trappen hos Linda og Claudio.
Vi var mange som pustet lettet ut da.
Vi var jo usikker på om han ville finne tilbake til deres hjem.
Han hadde da vært bort i 15-16 timer.
Tico skulle være hos oss de siste to dagene, så når jeg hentet han
fikk han en runde med shampo,for han var ganske sølete og 20-30 flått ble plukket av han.
Prøvde å stille opp Maia her for litt over en ukes tid siden.
Hadde lyst å sende noen bilder til Vibeke (oppdretteren), for å vise hvor mye hun hadde forandret seg.
Siden jeg ikke er noe særlig kjent med rasen i forhold til ustilling,
aner jeg ikke om dette er riktig måte for henne å stå på.
Men i første omgang trener vi på å stå og å bli tatt på samtidig.
Dette er da fra perioden med luftige ører.
VELDIG luftige faktisk!
Hi hi hi………….
Synes hun er fantastisk nydelig den lille pirajaen min.
Hva med meg da?
Du må ikke glemme meg da. Jeg kan også være peeeeen.
Etter et par dager med «panikk» for ørene til Maia, min uvitenhet om hvordan ørene skulle teipes,
og med et skikkelig mislykket teipe forsøk, tok jeg til vett og gjorde et nytt forsøk i går kveld.
Ørene ble teipet og jeg massert masse i går kveld.
Når teipen ramlet av det ene øret på morgenen i dag, hang det fortsatt ned.
Liiiiiker
Så i dag har vi teipet med en god følelse. Tror dette blir bra.
Har iallefall et lite håp om at jeg skal klare å få til.
Med veldig god hjelp fra min kjære mann Helge, har jeg fått meg min egen lille private agilitybane.
Helge har kappet opp materialer etter mine mål, og han har vært en smule jålete.
Planker er skråskjært, og han har lagt mye ekstra arbeid ned i de som pinene skal ligge på.
De er faktisk pusset helt glatte.
Hadde jeg holdt på med dette helt alene, hadde ting vært litt enklere for å si det sånn.
Han krevde også at jeg skulle lime i tillegg til å skru det sammen.
Hindrene har fått 3 strøk med maling, så de skal tåle litt vær og vind.
I sommer når vi hentet Maia, hadde vi også med oss en tunnel hjem fra Danmark.
Slalompinner kjøpte jeg tidligere i år.
Nå er det bare å få skaffet sammerullbar plasttikknetting for å sikre mot veien,
så er det helt perfekt.
Agilitybanen måtte prøves.
Maia fikk prøve tunnel for første gang.
Morsomt,……hun lukker faktisk øynene ser det ut som.
Fantastisk herlig Maia galskap!!!
Jakko fikk trene som nr 2.
Sjekk han erter Maia for med at han har det moro og ikke henne.
«Ærta bærta buse»
Dette skal vi passe på å utnytte i fremtiden. Maia først og Jakko som gir bånn gass når det er hans tur.
