Maia og Jakko ble kjempeglade for gaven som far hadde med fra USA.

Da var dagen som Maia skulle prøve seg på tellende ustilling endelig kommet.
Var skikkelig spent.
Man vet jo aldri hva disse dommerene mener,
og jeg har vært veldig spent på om hun er bra nok.

Selv om hun fikk mye skryt som valp, kan jo det forandre seg.

Det var jo også veldig spennende å stille med ny rase.
Med Jakko føler jeg med så trygg på både hva han kan og hvordan han skal stilles.
Han og jeg har et supert sammarbeid i ringen.
Med Maia er jeg helt grønn.

Ser på bilder at vi kan jobbe litt med oppstilling.
Tror jeg………
Føler meg ikke sikker på hvordan de burde stå.
Må jo innrømme at utstillingstrening ikke akkurat har vært prioritert.

Men det gikk riktig så bra.
Vi var dessverre kun oss i ringen, men det er jo ikke gitt at man får
det man vil ha for det.
Vi fikk en bra kritikk, og hun fikk sitt første Cert som i tillegg er stort cert.
Det er jeg super glad for.
Det er jo liksom det værste å få synes jeg.
Vi hadde et lite øyeblikk Cacib også, men jeg ante uro når jeg
fikk kommentar på alderen hennes av en treningskompis.

Fikk sjekket det, så det er feil at hun har fått dette.
Må bli litt eldre først.

Maia oppførte seg kjempe fint i ringen.
Hun trakk seg ikke for dommer, og stod stille veldig lenge.

Hun ble BIR også, så vi forsøkte oss på gruppe, men ble ikke plassert.
Men det var ypperlig trening, for der var vi 28 hunder.

En sliten eier og hund som venter på å skulle inn i gruppefinalen.

Vi måtte en tur bortom agilityringen å hilse på treningskompisene våre.
Det er noe med mine hunder og Birgitte.
De skal helst sitte oppå henne.

Fredag reiste jeg og Maia på jentetur til Mette i Risør.
Det var suuuper koselig.

Jeg og Mette har det så trivelig sammen.
Da blir det som regel masse hundeprat.

Var veldig spent på hvordan Maia ville takle å møte hestene, kattene og Simba.
Det kunne nesten ikke gått bedre.
Hun syntes hestene og kattene var sykt skumle, men klarte å holde roen.
Ikke noe særlig bjeffing, og nysgjerrige Maia våget seg nærmere og nærmere.
Det liker jeg.
En hund som tør å sjekke ut det som er skummelt.

Men søte Maia måtte boffe litt på kvelden når vi la oss.
Hun hørte stemmer i 2.etasje.
Det er jo litt skummelt må man da skjønne.
Hadde forventet at hun vil ta helt av på morgenen når guttene til Mette
våkent og laget lyder, for de hadde hun ikke møtt kvelden før.
Men nei da.
Det var ikke skummelt.

Maia fant fort tonen med Simba, men stakkars Casper på 7mnd
syntes hun var kul bare en liten stund, men så fikk han nok.
Det var litt voldsom dame syntes han.
Så han trakk seg rett og slett tilbake etter en liten stund.

Ukens treningskvelder er over.
To dager med ganske mye nedbør.
Men det kan vi leve med.

Jeg og Jakko hadde super trening på tirsdag.
Vi er så heldige, eller rettere sagt, Jakko er så
heldig som endelig har fått en instruktør som skjønner han
og som får meg til å gjøre de riktige tingene med Jakko.
Vi digger Roger.

Maia hadde sin trening på onsdag.
Søte, deilige Maia piraja.
Koser meg sånn med å trene med henne.
En liten sammensatt filmsnutt av treningen kommer her.

Endelig skulle jeg få innføring i Rallylydighet.
Har alltid vært så nysgjerrig på det.

Det var morsomt,
og jeg tror nok at dette er noe som passer Jakko ganske godt.
Vi trener så mye lydighet,
så han kunne faktisk utføre alle øvelsene med bare litt bevegelses hjelp,
og siden man har lov å bruke armer og stemme når man utfører øvelsene,
er det mye enklere å få han til å følge med.

Han hadde litt lavt energinivå disse to dagene,
og var veldig dempende, men vi fikk til mye synes jeg.
Er strålende fornøyd.

Tror faktisk vi fint kunne kastet oss ut i konkurranse kl1.
He he he………men en ting må vi trene bort.
Han setter seg stort sett i «sitte bamse» når han skal sitte i front.
Ha ha ha……..søt ja.
Jeg fikk også bekreftet vårt «problem» når vi gikk baner.
Han detter ut når vi går mot publikum.
Så vi får bare forsette å trene mye mot folkemengder fremover.

Maia var også med, og i pausene fikk hun trent en god del Lp
på nytt sted.
Liiiiiker utviklingen.
Det lover godt.

Marit og jentene ble med på en tur rundt Merkedammen i dag.
Kjempe fin merket løype som tok oss 1,5 time.

Hadde sett for meg at vi skulle sitt å grille og nyte stillheten etterpå.
He he he………….men snakk om å gå på en liten «smell».
4H hadde kuppet hele plassen når vi kom tilbake.
De skulle ha overnattingstur ved merkedammen.
Ja ja,…….vi fant oss bare en liten stille plass litt unna de andre.

Merkedamturen fortalt med bilder:

Kom mai du skjønne milde………
Min favoritt måned.

Deltok på det tradisjonelle 1.mai agilitystevnet i Moss på tirsdag.
Bra plass og knallvær.
For knallvær etter min smak.
HELDIGVIS tok Nina litt ansvar for meg,
og fikk sørget for at jeg fikk smurt meg med solkrem.
Hadde fått MYE farge ja, og det var vel rett før jeg ble brent.

Tilbake til selve løpene.
Det var ikke noe god dag for oss.
I det 1.løpet stakk Jakko UT av banen!!!
Hmmmmmm…….det har han ikke som vane, men det var nok en kombinasjon
av at Lotta har fått løpetid her hjemme og i tillegg stod det en hund plassert
med rumpa ut i ringen og rett i linja på en fremadsending.
Veldig fornøyd da ja!

Neste løp husker jeg ikke helt hva som skjedde,
men vi disket som vanlig.

Siste løp disket vi også.
Jeg likte overhode ikke banen, og visste at det kom til å bli
helt feil midt i banen, og det ble det.
Jeg syntes ikke man fikk noe fin flyt i banen og med alfor mye bytter i løpet av
noe få hinder sånn midt i banen.
I allefall var det sånn jeg syntes den burde vært gått.
Kjente at det «gadd» jeg rett og slett ikke.

Men vi hadde en kjempe hyggelig dag med mye annen trening på sidelinjen.
Maia fikk hilst på Demi og Jakko fikk jobbet med å ikke hopp frem mot andre for å hilse,
men å være rolig og fokusert på meg.
Maia fikk også en dose lydighetstrening på sidelinjen og Tarjei fikk
drillet oss litt på utstillingsdelen før vi skal til Kristiansand.
Fikk mange bra tips av han.
Bare håpe jeg husker på dem nå da.

Maia debuterte med å ligge i tøybur.
Det gikk kjempe fint.
Hun var rolig og flink, så nå blir det tøybur fremover.
Deilig å slippe å bære metallburet.

Vi er en herlig gjeng i Tønsberg som reiser på disse stevnene sammen.
Vi begynner å bli ganske mange også.

Endelig, og da mener jeg virkelig endelig.
Beate og jeg har i lang tid prøvd å få til at Demi og Maia skal få hilse.
Ikke lett når vi går med hunder i hver våre klasser og så jobber den ene
og så den andre.
MEN i dag fikk vi til et kort møte.
Det gikk veldig bra synes jeg.

Maia er litt stiv og truende når hun hilser, og jentene hadde en kort liten «prat» om det,
men det løste seg raskt og jentene stod side om side og luktet og «overvåket» hverandre i det skjulte.

Demi

Maia