Var for første gang på Indre Østfold sitt stevne på søndag.
Ble dessverre en dårlig stevne dag.
Bra sted, utrolig flotte premier,
men så kjipt opplegg, hvor de gjør så man ikke har noen å kjøre med.

Skulle fulgt mine tanker på lørdagen om å ikke reise.
Hadde bare ikke så lyst, men valgte og reise,
siden jeg har vært nysgjerrig på dette stevnet,
og fordi jeg endelig skulle få gå for Harald Schjelderup.
Digger banene hans.

Jakko skulle gå sitt siste løp,
og han var førstemann jeg skulle gå med også.
Dessverre gikk han for Gondola og ikke Harald.
Da hadde jeg antagelig hatt en mer positiv energi fra starten,
og det hadde vært en bane han hadde elsket.

For det første hadde jeg det ikke så godt med at det var hans siste løp,
for det andre, gir dessverre Gondola’s baner meg ingen god agility opplevelse.
Hun er en suuuper hyggelig person, og fantastisk dommer ute på banen.
Så blid og positiv, men banene hennes tar alt som heter lyst fra meg.
Jeg mener ikke at baner nødvendigvis må være lette.
Har mange ganger gått ut av en briefing hvor jeg synes banene har vært vanskelige,
men allikevel kjent at jeg har lyst til å gå dem.
Men med Gondola’s baner,
har jeg dessverre ofte hatt lyst til å gå ut etter halve briefingen og stå over løpet.

Jakko’s siste løp ble et løp som havner på topp 10 av hans dårligste løp.
Disk på hinder 3 og null interesse for å jobbe.
Da fikk jeg i hvert fall, bekreftet at jeg har tatt et riktig valg.

Så var det Maia ganske rett etterpå.
Harald hadde en knall fin bane, som var sååå meg bane.
Gledet meg egentlig til å gå den…….trodde jeg.
Men antagelig gjorde dette med Jakko mer med meg enn jeg var klar over,
og i tillegg, hadde jeg nok med meg den følelsen jeg får av Gondolas baner
med inn i ringen med Maia, for jeg klarte rett og slett ikke å være en god fører.
Ble nesten helt paff over meg selv.
Så passiv og ikke til stede, og ingen glede over å gå.
Klarte å hente meg bitte litt mer inn på agilityløpet,
men fortsatt ingen glede over å gå agility.
Det måtte jo bare bli 2 x disk det.

Skulle nok bare blitt hjemme ja.
Nå får jeg prøve å jobbe opp konkurranse lysten igjen til NO.

Gøy å gi dyra litt oppgaver på tur.
Det synes de også.

Årets siste favorittstevne var denne helgen.
Vi hadde supert vært hele helgen,
og vi var så mange fra Tønsberg denne gangen,
det var ekstra moro.

Flotte flotte Tromøya.

Dette var etter planen Jakko’s siste gang med å gå agilityløp.
Men at han fortsatt skulle gå hopp inni blant.

Lørdag gikk han et helt greit hopp løp.
Måtte trekke han fra agility fordi det kræsjet med Maia sitt løp.
Litt lav fart, men han logret i allefall der han «løp» på banen.
Grei å handle var han også.
Men ikke mer enn det.

Her er løpet hans.

Søndag ville han ikke noe.
Han var overhodet ikke på nett,
så her disket vi glatt begge løpene.

Jeg fikk rett og slett bekreftet de tankene jeg har hatt,
om at han ikke har så veldig lyst til å drive med dette.
Så nå har jeg bestemt at han kun skal gå det siste hoppløpet,
som vi har meldt på neste helg.
Så er det slutt.
Da skal han gå over til å være pauseinnslag,
kose gutt og selskapshund på stevner fremover.

Maia var som vanlig klar som et egg og mer enn det.
Lørdag gikk vi et feilfritt (snill dommer) hopp kl 1 løp,
og siste napp var i boks!
Hurra!!!!!!
Nå kan jeg endelig rykke opp i kl 2 her også.
Nå skal vi kose oss lenge i kl 2 og bli gode sammen.
Det ga oss en 3.plass, og sløyfa som jeg hadde siklet etter.

Agility løpet fikk vi 10 feil,
Jeg gjorde så hun rev et hinder, og dro henne forbi møne.
Ellers veldig fornøyd med løpet,
for det var ikke en enkel kl 1 bane.
Veldig fornøyd med slalominngangene hennes hele helgen,
og farten hun har fått på felthindre.

Søndag ble det litt mer kaos.
Maia var heit, eller om det rett og slett er at hun er gira
vet jeg ikke helt.

Vi debuterte i kl 2 i hopp.
Vi disket, men jeg var veldig fornøyd med det vi fikk til i banen.
Nydelig slalom og mye bra.
Jeg dro henne forbi et hinder og da ble det disk.
Agilityløpet disket jeg oss.
Hun hadde knallbra fart på stigen,
men hoppet av mønefeltet, og det er ikke ok.

Det ble en skikkelig prikkehelg.
Vi fikk hilse på Bie til Siri og jaggu ramlet vi over et barnebarn av Jakko.

Tirsdag hadde vi skikkelig good flow på treningen.
Digger min gale piraja så sykt.
Jeg fikk kommet feil på det ene hinderet,
men det løste vi helt bra.

Gøy gøy gøy!

Maia er helt gal etter fugler.
Nå har hun til og med funnet ut hvilket terreng hun ofte finner noen å jage.

Skikkelig på leting her.

Etter 1,5 års planer om å skulle gå til Gaustatoppen en gang,
har jeg endelig fått gjort det.

Toppen er på 1883 meter.
Selve turen vi gikk hadde en stigning på 674 meter,
var 8,46 km lang, og veldig steinete!

Fikk med meg mamma og Camilla med Tico.
Camilla er gravid, og ble dessverre nødt til å hoppe av etter ca 1/3 av veien.
Tror det var veldig lurt, for rett etter at vi hadde satt igjen henne
på en liten gresstuss, ble det bare stein og slitsomt å gå.

Er kjempe fornøyd med å ha gått turen,
men det frister ikke gå den igjen.
Altfor steinete, som gjør at det blir vondt og tung å gå.
Var litt bekymret for potene på Jakko og Maia,
men jeg fulgte godt med og det gikk bra.
Hadde snudd dersom de ikke hadde tålt det.

Så nå er 1. fjellturmål / topptur utført!

Turen sett igjennom kameralinsen!

Endelig opp!!!

Er det noe prikkedyret kan,
så er det å kreve sin rett til kos.
Å det skal gjøres skikkelig også.

Er helt klin umulig å ikke elske den gutten.

Vi startet rallylydighet i helgen.

Jakko var hovedpersonen,
og Maia ble meldt på lenge etterpå som et innfall.
Fant ut at selv om hun ikke trent så veldig mye,
har hun det meste av grunntingen fra LP,
så det var bare noen få øvelser som vi måtte trene pitte litt på.
Så da tok jeg like godt med henne også.

Vi brukte siste uken til å trene bane to ganger.

Jakko var 1.mann ut av oss.
Det startet ikke bra, og det gikk ikke bra utover i banen heller.
Han hang bare etter, og var overhode ikke interessert.
Selv ros og oppmuntring underveis var nytteløst.
For hvert skilt jeg kom til,
kjente jeg at jeg ble mer og mer og mer frustrert, lei meg og nesten litt sint.
Så på nest siste skilt, brøt jeg rett og slett.
Sikkert dumt, for vi hadde ikke disket.
Hadde bare en drøss med poengtrekk på noen av skiltene.
Totalt frem til da -32 poeng.
Men jeg kjente bare at jeg fikk nok, og at det var rett før jeg gikk rett i kjelleren
og det var det ikke verdt.

Jeg var veldig glad det var langt imellom Maia og Jakko,
for jeg trengte lang tid på å bygge meg opp mentalt etter den opplevelsen.
Hadde ikke klart å gå rett etterpå med henne.

Så var det Maia.
Bestemte meg for å ikke stresse og senke skuldre
og glemme runden med Jakko.
Bare kose meg med henne på banen.
Det klarte vi fint.
Var super spent når resultatene ble lest opp,
og ble sjokkert, når det viste seg at vi var 5 stk av 47,
som klarte å gå banene uten et eneste trekk.
Vi fikk altså 200 poeng og kom på 4.plass.
Himmel så gøy!
Vi fikk 3 stk tegninger av sol på kritikken i tillegg.
Så nå har Maia direkte opprykk til kl 2 faktisk!

Vi både trener og konkurrerer alene,
så film har jeg dessverre ikke.
Men premiebilde har vi iallefall.

Da har vi mest sannsynlig startet vårt siste lydighetsstevne.

Bestemte meg for en tid tilbake, at dette skulle være det siste.
Er så vanskelig å rekke å trene alt jeg vil.
Det er så urettferdig mot Maia og bare brå trene i 3 uker før stevner.
Men, dukker det opp mer tid til å trene og ikke minst lyst,
så kanskje……….en gang i fremtiden.

Men så var det stevnet da.
Det ble en kjempefin avslutning.
Fikk ikke de poengene jeg drømte om som gir oss opprykk,
men vi hadde det moro i ringen.

Det startet med at dommeren sier Maia ser rampete ut med engang vi kom inn i ringen.
Ha ha ha ha……kan ikke skjønne hvor han fikk den ideen ifra.
Men det gjorde jo at man slappet veldig av i ringen,
og ikke minst, ble det litt mer morsomt å være der.

Det startet faktisk bra, og jeg hadde bestemt meg for at jeg IKKE skulle
safe og gi dobbeltkommandoer der jeg føler behov for det.
Det og at jeg ikke gikk nærme nok på hinderet kostet oss nok
muligheten for opprykk dessverre.

Fellesdekk m/ skjult fører – 9
Veldig fornøyd med denne. Hun hadde visst rørt på en fot.
Men hurra, ikke noe snusing.

Fri ved fot – 7
Det startet veldig bra. Dommer skrøt veldig av oss. Men som vanlig detter
hun ut på tilbakeveien og her mister vi poeng.
Men, vi trener jo omtrent aldri på fvf, så det er jo ikke så rart.

Dekk under marsj – 8,5
Dommer skrøt også veldig av vårt samarbeid her, og at hun dekket på kommando
med engang. Han trakk for at han ville hatt raskere neddekk.

Innkalling med stå – 8,5
Her var også dommer veldig fornøyd med hennes raske reaksjon på min kommando.
Men ville hatt mer fart når hun løp.

Stå under marsj – 9
Her fikk vi også veldig skryt for rask reaksjon på kommando,
og at vi hadde nydelig fvf før og etter selve ståen.

Fremadsending med stå – 8,5
Her gikk hun flott ut til ruta.
Hun gikk dessverre noen skritt før hun stoppet på min kommando.
Ellers veldig bra.

Apportering – 5
Her hadde jeg bestemt meg for å ikke safe med å be henne komme på plass.
Det var ikke lurt.
Her fikk dommer se hennes rampete side.
Ha ha ha ha……både dommer og publikum humret godt her.
Hun hadde knallfart ut.
Ble litt klønete opptak, men på innkomsten tok hun er runde bak meg og ut i banen
igjen for så å vandre såååå rolig inn til meg.
He he he he……trollunge.

Fritt hopp over hinder – 0
Her står jeg litt for langt unna.
Nå må jeg jo snart ha lært at jeg må stå veldig tett på hinderet.
Hun stoppet foran hindret og kom tilbake til meg og satte seg i utgangstilling igjen.
På andre forsøk gjorde hun alt riktig.
Men det ble 0, fordi hun kom tilbake først.

Avstand – 6,5
Her måtte jeg gi to kommandoer på starten.
Det var plutselig noe hun fikk øye på utenfor ringen,
som tok oppmerksomheten hennes.
Sånn er det noen ganger.
Men hun fikk vist hvor bra momenter hun har etter dette.

Helhetsinntrykk – 7,5

Både dommer og publikum fikk seg en god latter når trollungen
viste sin rampete side på slutten.
Tror faktisk at dommeren fikk sansen for henne.

Totalsummen ble 137 poeng.
Så hadde jeg plassert meg riktig foran hinderet og safet på apporten,
kunne vi helt klart hatt en mulighet for å fått nok poeng for opprykk.

Men dette ble en fin opplevelse og vi koset oss i ringen faktisk.
Så får vi se om tid og lyst kommer tilbake lenger fremme.

*** Time will show ***