Har vært på et VELDIG tiltrengt Peterkurs igjen.
Tror egentlig jeg burde hatt en helt uke med intensivt kurs med han.
Er inne i en så «kritisk» periode nå i forhold til agility.
Er rett før jeg setter dato for å kutte ut.
Finner ingen glede med å gå agility akkurat nå dessverre.
Er sikkert mange faktorer til det, og jeg vet nok godt hva flere av dem er.
Men Maia er IKKE en av dem.
Hun er fortsatt en suuuuuper hund,
selv om hun har blitt litt vanskeligere å gå med.
Det rare er også at jeg plutselig liksom ikke har kondis nok til en bane.
Det tror jeg faktisk er fordi jeg ikke har den riktige lysten til å gå agility.
Maia fortjener at jeg finner tilbake lysten,
for hun ELSKER agility.
Lørdagen satte han opp en hoppkombinasjon som var veldig spennende.
Jeg klarte ikke å finne det rette moduset.
Ga egentlig opp med engang jeg kom på banen.
Maia var flink hun.
Men det rare er at de første rundene på et punkt i banen,
klarte hun fint å ta hinder med avstand til meg.
Så plutselig, måtte jeg følge henne helt opp i hinderet.
Dette er noe av det som har plutselig endret seg,
og som gjør det litt vanskelig å gå med henne.
Hun er så lite selvstendig innimellom.
Rart, for hun har jo så bra minnebilde.
Men vi hadde en ok dag.
Vi fikk til noe og noe fikk vi ikke til.
Søndag måtte jeg ta en peptalk med meg selv før kurset.
Det hjalp litt.
Var i litt mer modus på banen.
Noe som selvfølgelig gjør at man klarer mer.
Nok en spennende bane med mange utfordringer fra Peter.
I tillegg, fikk vi snøvær, så det var ganske kaldt ja.
Vi fikk til mer i dag, og takk og lov for det!
Var litt morsomt når vi skulle gå hele banen.
Birgitte fikk både oppgave som filmer og dinosauruskaster,
til slutten av banen.
Hva lærte jeg av det?
Jo, Maia må trenes på å fullføre en bane,
SELV med pipedinosaurusen utplassert hos noen på sidelinjen,
for det var IKKE lett!
Det var rett og slett nesten umulig å løpe forbi,
hilsen Maia!
Man sier noen ganger at man går 1. skritt frem og 2 tilbake.
Men for oss nå, er det 1. skritt frem og 4 tilbake!
Nå har vi gått fra å begynne å få til litt,
til å ikke få til en dritt!
Går så utrolig dårlig med vår agility nå.
Jeg og Maia klarer ikke gå en hel bane lenger.
Ja, jeg handler super dårlig, men Maia har også blitt vanskeligere å gå med.
Hun er så høy, og jeg føler hun bruker for mye feil fokus på meg.
Så nå føler jeg at selvtilliten på banen er langt under der den burde være
når man skal konkurrere.
Lysten til å gå agility blir også mindre og mindre dessverre.
Var i Kristiansand i dag.
Hopp var vårt første løp, og banen var så utrolig kul!
Lenge siden jeg har briefet med et smil rundt munnen.
Jeg gledet meg masse til å gå den,
og jeg hadde virkelig troen på at vi skulle kunne få en morsom runde på banen.
Men vi disker allerede på hinder 4,
og jeg klarere ikke få Maia i riktig type fokus igjen,
og vi har 0 flyt i banene og bare rør.
Så det blir en dritt dårlig oppvisning fra oss,
og boms, så var godfølelsen for resten av dagen borte.
Lagløpet kom vi litt lenger på før vi disket,
og agilityløpet ble det beste av de dårlige løpene.
Var overhodet ingenting i løpene våre, som jeg er fornøyd med.
Hadde også meldt på utstilling, siden det allikevel er på samme sted
og det er ikke så store forhold der.
Godt jeg hadde gjort det, for det ga iallefall en litt ok dag.
Maia ble BIR, og fikk CACIB,
dommer var Ann-Christin Johansson, svensk.
Kritikken var:
Velformet hode m/bra uttrykk.
Utm hals, Noe brandt kryss. Bra kropp,
men brystkorg kunne vært mer utfyllt i nedre del.
Tilrekk. vinkl,
Rør seg bra. Bra pels.
Men det skjedde en kjempebra ting der.
Maia er skeptisk til unger som er veldig brå og kommer løpene i fullfart
med tramping og skråling.
I dag kom det 3 stykk som virkelig var brå, høyrøstet og som trampet veldig
i gulvet, og i full fart løpende mot henne og løp forbi.
Maia stod helt rolig og var ikke skeptisk som hun pleier.
Da ble jeg så stolt av henne.
Dobbeltstevne i Mjøndalen er over.
Dette ble stevne i diskens tegn.
Glade agilityvenner!
Maia var megaheit, så jeg syntes det var vanskelig å gå med henne,
og da blir jeg litt stresset, og blir en elendig handler.
Hun tjuvstartet også på hoppløpet vårt.
Fy flate jeg fikk reddet den inn.
Det pleier hun IKKE å gjøre.
Så hun var mer en bare klar for agility denne helgen.
Hun har akkurat blitt ferdig med den dempede og lave perioden,
som hun alltid har i 2 mnd etter løpetid.
Så det er tydelig at hormonene har gjort et nytt hopp til et annet nivå nå.
Hun har vært helt ramm på ri på Jakko de siste dagene.
Hun får ikke lov av meg, og jeg tar henne for det.
Men det sier litt om hvordan hun er nå om dagen.
Hun er høy som bare fa…!
Men hoppløpet som hun tjuvstartet på var absolutt vårt beste denne helgen.
Selv med den starten, fikk til et knall bra løp,
med en helt utrolig bra fart.
Men som er drittdårlig fører jeg er for tiden,
valgte jeg feil løsning på de to siste hindrene så vi disket.
Begynner å bli lei av at jeg ikke blir noe bedre.
Jeg hadde først valgt riktig løsning,
men endret til feil løsning i siste liten.
Veldig typisk meg.
De andre løpene disket vi, unntatt lagløpet på søndagen.
Der fikk vi 5 feil.
Med total sett en helg med veldig mye dårlig agility.
Jeg trenger ikke å vinne,
men jeg trenger å føle at jeg gjør en god jobb på banen.
Den følelsen har jeg overhodet ikke hatt på lenge.
Det er veldig demotiverende.
Her hoppløpet vårt på søndagen.
Veldig synd jeg ikke har fra lørdagen når hun tjuvstartet
