Som en gal prikketante jeg er, ønsker jeg jo selvfølgelig at alle i mine omgivelser, skal blir nesten like prikkegal som meg.

Til min store «fortvilelse», sier min nevø Simon «ekkelt» noen ganger når han tar på Jakko,………….VRÆÆÆL……….. Hvordan kan han si noe sånt.
Da har tante prikkegal funnet ut at………….JO, vi tar med Simon å besøker noen søte små dalmatinervalper.
ALLE barn synes jo at valper er såååå søte, og vil bære og kose med dem. Jeg tok han og Linda med ned til Jakko’s småsøsken. Prikken og Strekens siste kull.

Til tante’s store fortvilelses, var bøtte, og leker såååå mye mer spennende en noen små utgaver av Jakko, også kalt Gakko.
Simon takket også JA til å bli satt i bilen hvis han ikke var snill å hørte på mamma.
Okey………jeg tror jeg erklærer prosjekt «få Simon til å elske hunder» som nedlagt.

Forstår det nå, at det er noe som er medfødt.

Herlige små skapninger. Den lille frøkna er veldig min smak. Liker dem litt lyse.