Så kom dagen for henting.
Vi fikk en fantastisk servering hos Vibeke og Peter før vi skulle ta fatt på hjemreisen.
Tusen takk til dere.
Det smakte nydelig med danske smørebrød. Vi har noe å lære her hjemme i Norge.

Turen gikk veldig greit. De første 15-20 minuttene, satt Maia på fanget mitt.
Hun pep litt innimellom, men la seg etterhvert til å sove på fanget mitt.
Da fikk vi lagt henne i buret, sånn at hun ble fortrolig med det til båtturen.
Hun sov som et lite barn i 2,5 timer.
Når hun våknet fant vi en ypperlig gressplen,
hvor vi fikk lekt, drukket vann og gått på do før vi kjørte den siste biten til båten.

Det er noe som klør så fælt på halsen min.
Hva er dette for noe rart?

Bårturen gikk også greit.
Vi var hjemme kl 03.30, og det gikk 1 time før vi fikk tatt «kvelden».
Maia syntes Jakko var veldig skummel med engang,
men med litt forsiktig tilnærming etter Maia’s tempo, gikk det kjempe bra.
Vi satte opp grinden mellom kjøkken og gang, og da kunne Maia selv velge når hun
ville hilse på han.
Jakko er også helt fantastisk når det gjelder sånne små.
Jeg kan be han ta det rolig, og han prøver alt han bare kan på å få det til,
selv om han bevrer av lyst til å hilse.
Han snudde også hodet godt bort sånn at hun skulle tørre å komme nærmere.

Jeg er også så positivt overrasket over hvor fort Maia knyttet bånd til meg,
og hvor tillitsfull hun er allerede.