Fredag som skulle være en kjempe hyggelig dag hos Bianka med alle hundene,
ble ikke helt som planlagt.
Jeg fikk telefon fra Linda om at Tico som de passet hadde vært borte siden 16.30 tiden.

Da var det ikke noe å tenke på engang.
Bianka, Marit og jeg pakket hunder i bilden å kjørte rett opp for å være med å lete.
Det vi var mest redd for var de sterkt trafikerte veien som er ved dem.
Vi var endel som engasjerte oss i å lete etter han.
Flott å se at folk vil hjelpe.

Jeg ga meg ikke før kl 23.30 på kvelden.
Det var ingen god følelse å reise hjem, når det tordnet, lynte, haglet og regnet om hverandre.
Grunnen til at han forsvant, var at det ble avfyrt skudd like ved dem,
og i tillegg er Tico redd for torden og lyn.

Det var ingen god opplevelse,
å måtte ringe til Camilla som var i Tyrkia og si at hunden hennes er savnet.

Men takk og lov.
Neste morgen i 8.30 satt en våt og pjuskete Tico på trappen hos Linda og Claudio.
Vi var mange som pustet lettet ut da.
Vi var jo usikker på om han ville finne tilbake til deres hjem.
Han hadde da vært bort i 15-16 timer.

Tico skulle være hos oss de siste to dagene, så når jeg hentet han
fikk han en runde med shampo,for han var ganske sølete og 20-30 flått ble plukket av han.

Gjensynsgleden var STOOOR.