Jeg har vært så fornøyd med at Jakko har rundet de 2 første årene for 5 mnd siden, med veldig lite antydning til den 2.puberteten. Jeg har gått rundt å tenkt at ååååå så heldig jeg har vært. Ikke noe som har gitt meg «hodebry».

For et naut jeg har vært,……….. De siste ukene, har jeg opplevd at han har begynt å brumme litt mot andre hannhunder. Han er veldig barsk. Tørr å svare. Gir meg litt finger innimellom, samtidig som har blitt mye bedre å trene med.  Jeg har rett og slett fått en hund i den 2.puberteten,…….skrekk og gru. Skulle nesten tro at noen har vridd på en bryter over natten. (Hvem fa… har vært her å gjort det :-)?) Det er helt sprøtt. En kjempe forandring er det. Nå må virkelig stopp/nei signalet på plass. Nå må det jobbes!  Hmmmmm……………men hvor lenge varer den tro? Håper jeg håndterer dette riktig, og at vi lander med alle 4 (6) bena godt plasser på riktig plass.

Men en ting må jeg legge til,…………..vi hadde en grisebra fremadsending i går, trass i puberteten og litt brumming :-). Han jobber som en gud, og særlig når han har måttet stå bundet og se at mor jobber med andre hunder og førere. Da gir han alt. Gullklumpen det 🙂