Da er dagen før dagen kommet. Jeg er UTROLIG glad for at Helge hadde en masse ferie til overs, og at han tok ut noen dager, nå føre jul. Han har gjort en kjempe insats i heimen, og nå dufter det av nyvasket hus, og jeg kan for første gang på alle år, KUN pynte juletreet, og småpusle i huset. Alexander har også hjulpet han masse. I år er det gutta som har dratt julen i land. Det betyr med andre ord, at jeg kan legge meg FØR kl 02.00 og samtidig slippe verkende kropp. Det blir deilig. Litt TV kan det jo også bli tid til da.

Men denne bloggen er jo veldig mye mitt hundeliv, eller rettere sagt, Jakko’s hundeliv, så jeg får vel skryte litt mer av min flotte dalmatiner gutt.

Jeg har nemlig en dalmatiner som ikke «virker». Her kommer det beste beviset av alle. Her på lørdagen, stekte jeg en ribbe, som jeg skulle ha i fryseren ferdig stekt. Den ble ferdig ganske sent, idet vi skulle på «drikke julen inn» fest. Derfor måtte den jo stå å kjøle ned seg før den kunne fryses. Siden jeg har en dalmatiner som ikke virker, kunne jeg sette brettet med ribben på kjøkkenbenken, på kjøkkenet, samme rom som Jakko blir lukket inne i når vi er borte. Tenk det dere!!!! Jakko går bare å legger seg i buret som står med åpen dør, og der blir han liggende til han hører vi kommer. Han gidder ikke gå bort å løfte nesa for å snuse engang. Der tenker jeg noen av dere andre dalmatinereier hadde fått et problem, hi hi hi…………..