Da var 2009 forbi, og 2010 startet.

Året 2009 var et år det skjedde mye. Både positive og negative. Godt man ikke vet hva som er rundt neste sving, selv om man noen ganger skulle ønske man gjorde det. Men det er det som kalles å leve. Vi vil alltid møte motgang, og motgang gjør oss i stand til å glede oss over andre positive ting. Tror faktisk vi må ha det. Ellers er jeg redd livet ville blitt kjedelig.

Dette året har blitt fylt med mange nye flotte mennesker i mitt liv. Har vært så heldig å fått mange hyggelige hundevenner, som jeg sette stor pris på. Jeg har funnet min vei i hundetrening, og hva som er moro. Jeg må vel også innrømme at jeg har blitt litt egoistisk iløpet av dette året. Men det må da være lov til det når man har rundet 40 år synes jeg.

Jeg er ikke en person som har nyttårsforsett, men drømmer har jeg får året. Jeg drømmer om at Jakko skal få et velfortjent cert, og at vi skal debutere i agilitykonkurranse. Vi skal iallefall trene masse mot dette, for dette synes begge er morsomt. Drømmer også om at noen av valpene til Jakko og Fortuna blir å se på utstilling, så man kan se hvordan de utvikler seg. Hadde jo vært moro hvis det viste seg at det var en bra kombinasjon mellom disse to.

2009 ble avsluttet med en flott jul. Det gledet masse med all den snøen. Jeg har kledd med godt, og tatt med Jakko på skogturer hver eneste dag. Vi har vasset med snø omtrent opp til livet (litt overdrevet). Tenker at her kan vi bygge muskler. Jakko er jo så søt der han hopper rundt som en kanin. Fikk også bekreftet at Jakko stammer fra ulvene. Den ene dagen i skogen, ble han stående et stykke fra meg litt lenge. Jeg gjemte meg, og etter litt kom han å stillte seg rett ved meg. Han var fryktelig opptatt med ett eller annet, og når jeg prøvde å ta en næremere titt, var han kjapp med å holde litt avstand til meg,…….. når jeg prøvde å se næremere, så jeg hvorfor,…………….det han var opptatt med hadde pels, var grå, og det så ut som det hadde en sånn harehaledott,………..æsj,………han hadde rett og slett funnet enten restene av et bytte, og spise med stor iver. Han var veldig kjapp med å få svelget unna før jeg rakk å ta det fra han. Å vi snakker ikke om en liten bit,……..blææææh.