Ting er ikke alltid enkelt!

Den første som skulle hjelpe til med å kaste belønningen til Jakko, velger å kaste fra seg belønningen, fordi hun ikke tør mer. (Jakko har nemlig en tendens til å være litt «ufin», hopper opp, og blir litt voldsom,….SKAL HA LEKEN) . Dette er noe jeg har bestemt meg for at han ikke skal få lov til. Gutten veier tross alt noen kilo, og det kan fort bli skader av det også. Dessuten er det ikke hyggelig å ha en stor dalmatiner klatrene på seg.  Han skal sammarbeide med meg, og oppføre seg, og helst ha alle 4 ben plantet nede på bakken :-).

Så kommer nr. 2 og skal hjelpe. Den personen velger å jazze opp Jakko, så han hopper å spretter, og gjør seg selv til en MYE mer attraktiv person enn meg som er fører, og tar helt over styringa spør du meg, og roper at jeg skal følge på han, som bare starter hele løpet av seg selv.

Trodde kanskje det var greit å lære hunden at det er jeg som bestemmer når vi skal starte,….IKKE han. Særlig med han som velger å ikke samarbeid innimellom. Da synes jeg det er greit at belønning kommer i etterkant av et sammarbeid, IKKE etter å ha tatt seg til rette.

Det sier vel seg litt også, at når noen blir redde for hunden min når de holder belønningen, så bør det en adferdsendring til.

Dette gjør trening enkelt,…….NOT!

PS! Vi hadde ellers en veldig bra treningsøkt. Jakko gikk bra på slalomen og på felt. Skal fortsette å ha fokus på disse samt på hjulet. Tror også jeg kommer til å være mer kritisk til hvem jeg ønsker hjelp fra.