Man sier noen ganger at man går 1. skritt frem og 2 tilbake.
Men for oss nå, er det 1. skritt frem og 4 tilbake!
Nå har vi gått fra å begynne å få til litt,
til å ikke få til en dritt!

Går så utrolig dårlig med vår agility nå.
Jeg og Maia klarer ikke gå en hel bane lenger.
Ja, jeg handler super dårlig, men Maia har også blitt vanskeligere å gå med.
Hun er så høy, og jeg føler hun bruker for mye feil fokus på meg.
Så nå føler jeg at selvtilliten på banen er langt under der den burde være
når man skal konkurrere.
Lysten til å gå agility blir også mindre og mindre dessverre.

Var i Kristiansand i dag.
Hopp var vårt første løp, og banen var så utrolig kul!
Lenge siden jeg har briefet med et smil rundt munnen.
Jeg gledet meg masse til å gå den,
og jeg hadde virkelig troen på at vi skulle kunne få en morsom runde på banen.
Men vi disker allerede på hinder 4,
og jeg klarere ikke få Maia i riktig type fokus igjen,
og vi har 0 flyt i banene og bare rør.
Så det blir en dritt dårlig oppvisning fra oss,
og boms, så var godfølelsen for resten av dagen borte.

Lagløpet kom vi litt lenger på før vi disket,
og agilityløpet ble det beste av de dårlige løpene.
Var overhodet ingenting i løpene våre, som jeg er fornøyd med.

Hadde også meldt på utstilling, siden det allikevel er på samme sted
og det er ikke så store forhold der.
Godt jeg hadde gjort det, for det ga iallefall en litt ok dag.

Maia ble BIR, og fikk CACIB,
dommer var Ann-Christin Johansson, svensk.

Kritikken var:
Velformet hode m/bra uttrykk.
Utm hals, Noe brandt kryss. Bra kropp,
men brystkorg kunne vært mer utfyllt i nedre del.
Tilrekk. vinkl,
Rør seg bra. Bra pels.

Men det skjedde en kjempebra ting der.
Maia er skeptisk til unger som er veldig brå og kommer løpene i fullfart
med tramping og skråling.
I dag kom det 3 stykk som virkelig var brå, høyrøstet og som trampet veldig
i gulvet, og i full fart løpende mot henne og løp forbi.
Maia stod helt rolig og var ikke skeptisk som hun pleier.
Da ble jeg så stolt av henne.