Har vært på et VELDIG tiltrengt Peterkurs igjen.
Tror egentlig jeg burde hatt en helt uke med intensivt kurs med han.
Er inne i en så «kritisk» periode nå i forhold til agility.
Er rett før jeg setter dato for å kutte ut.
Finner ingen glede med å gå agility akkurat nå dessverre.
Er sikkert mange faktorer til det, og jeg vet nok godt hva flere av dem er.

Men Maia er IKKE en av dem.
Hun er fortsatt en suuuuuper hund,
selv om hun har blitt litt vanskeligere å gå med.
Det rare er også at jeg plutselig liksom ikke har kondis nok til en bane.
Det tror jeg faktisk er fordi jeg ikke har den riktige lysten til å gå agility.
Maia fortjener at jeg finner tilbake lysten,
for hun ELSKER agility.

Lørdagen satte han opp en hoppkombinasjon som var veldig spennende.
Jeg klarte ikke å finne det rette moduset.
Ga egentlig opp med engang jeg kom på banen.
Maia var flink hun.
Men det rare er at de første rundene på et punkt i banen,
klarte hun fint å ta hinder med avstand til meg.
Så plutselig, måtte jeg følge henne helt opp i hinderet.
Dette er noe av det som har plutselig endret seg,
og som gjør det litt vanskelig å gå med henne.
Hun er så lite selvstendig innimellom.
Rart, for hun har jo så bra minnebilde.
Men vi hadde en ok dag.
Vi fikk til noe og noe fikk vi ikke til.

Søndag måtte jeg ta en peptalk med meg selv før kurset.
Det hjalp litt.
Var i litt mer modus på banen.
Noe som selvfølgelig gjør at man klarer mer.
Nok en spennende bane med mange utfordringer fra Peter.
I tillegg, fikk vi snøvær, så det var ganske kaldt ja.

Vi fikk til mer i dag, og takk og lov for det!
Var litt morsomt når vi skulle gå hele banen.
Birgitte fikk både oppgave som filmer og dinosauruskaster,
til slutten av banen.
Hva lærte jeg av det?
Jo, Maia må trenes på å fullføre en bane,
SELV med pipedinosaurusen utplassert hos noen på sidelinjen,
for det var IKKE lett!
Det var rett og slett nesten umulig å løpe forbi,
hilsen Maia!

Film fra søndagen: